Et sommerpreget me-me

Mildrid tagget meg til å ta denne.

1) Hva gjorde du for ti år siden?
Det husker jeg ikke, men mest sannsynlig ventet jeg spent og ivrig på sommerferie.

2) Hva er 5 ting på å-gjøre-lista mi i dag?
Påføre meg selv en skikkelig chai-te-overdose (nattevakt). Gå opp den alt for lange Kjøpmannsgata for å komme meg hjem. Stjele nyperoser på veien. Sove fire (kanskje fem) timer, før jeg skal gå til jobb igjen.

3) Snacks jeg liker:
Hva er snacks, da? For meg et udefinert 80-tallsord. Men jeg tenker liksom på potetgull og sånn når jeg hører det. Derfor blir druer min favoritt. Og ordentlig ananas. Og Sørlandschips, da.

4) Ting jeg ville gjøre dersom jeg var millionær (eller billionær):
Fritt sitert fra en stil jeg skrev i 3. klasse på barneskolen: “Hvis jeg var ordfører i iveland ville jeg gitt masse penger til Stranda (”betydnligsfull” strand i hjemkommunen). Og så ville jeg gjort alt mer miljøvennlig, og passet på at det ikke ble så mye krig og sånn i verden”. Ordfører - millionær - samme det vel?

Dessuten ville jeg. Kjøpt _både_ hvite wayfarers og Den Fineste Kjolen.

5) Steder jeg har bodd:
Iveland, Mæsel, , Pilestredet, Sogn, Majorstuen, Trøndeland.

6) Disse folka vil jeg vite mer om:
Tagger ingen. Ta den om du føler for det.

Om å være fargeblind

På foreldrerett.no kan man lese et fiktivt fremtidsintervju med “Eiliv” som liksom har vokst opp uten en far, han er sønn av en lesbisk kvinne og ble unnfanget ved inseminasjon. I foreldrerett.no sin verden medfører dette at han er en “inseminasjonsunge” og mobbeoffer.

Egentlig er jeg redd at jeg tar grupper som foreldrerett for alvorlig. Men det slår meg at foreldregruppen, i stedet for å spørre om hva det gjør med en unge å vokse opp med lesbisk mor og ukjent far, burde spørre seg selv: hva gjør mine holdninger med mine egne barn?

Det ligger ikke i barns natur å se forskjell på hudfarge for så å tenke at “hei, her er noe unormalt.” Barn læres til å tro at det er forskjell på folk, og et sted må dette komme fra. Jeg har hørt barn gjenta foreldres rasistiske holdninger, begrunne at de ikke vil leke med de forskjellige på grunn av at “pappa sa det jo, og da er det sånn.” Hva om de ikke hadde hørt pappaen si det? Ville de da tenkt over det?

Jeg ser ingen grunn til å tro at det skal være annerledes med holdninger rundt homofili. Fremdeles er det slik at noen mener dette er unaturlig, og mange av dem begrunner sitt standpunkt i diverse religioner. Andre har ingen spesiell begrunnelse, annet enn frykt for det ukjente og en snever definisjon av “normal.” Det som er felles for disse menneskene er at de ikke er redde for å rope ut hva de mener.

Slik jeg ser det, skaper foreldrerett.no sitt eget problem, og de vil også skape grunnlag for fremtidig mobbing om de viderefører og forsøker å avlære sine holdninger.

Som Arne Johan Vetlesen skrev i en artikkel i Morgenbladet:

Vi trenger ikke lære noe nytt for å tåle hverandres forskjellighet, enn si vår egen. Vi trenger isteden å nekte å bli avlært vår medfødte fargeblindhet.

Hva hører du på?

Bra musikkpoll fra Glambibliotekarens musikkblogg.

Hva slags musikk liker du å høre…
1…når du våkner om morgenen på hverdager, før du skal på jobb?
P2, samme hva som går der.

2…på lørdags morgen med avisen og en kopp kaffe/te?
Mest sannsynlig P2 her også.

3…på søndags formiddag om høsten når det regner ute?
Zero 7, The Cure, Radiohead, Múm

4…en sommerdag når du sitter ute på balkongen?
Yeah Yeah Yeahs

5…når du kjører bil?
The Killers, White Stripes, Goldfrapp

6…når du vasker huset?
White Stripes, Yeah Yeah Yeahs, Hot Chip, !!!, Goldfrapp

7…når du har middagsselskap?
Det skjer ikke så ofte, og om det skjer pleier jeg å glemme å sette på musikk.

8…når du og gode venner sitter og prater til langt på natt?
Zero 7

9…når du trasker gjennom byens gater en ettermiddag med iPod e.l.?
Avhengig av været og årstid. Og ikke minst humør. Men generelt sett kan det se ut som dette: Om det er snø hører jeg mest sannsynlig på Múm eller Sigur Ros. Sol: Unkle, Yeah Yeah Yeahs, !!!. Regn: Arcade Fire eller The White Stripes.

10..når det er jul?
Julesanger. Deilig er jorden er favoritt over alle favoritter.

11..når du trener?
Unkle, Mylo, The White Stripes. Og lite er så bra som en spinningslette med Metallica.

12..når du jobber?
Alt mulig, avhengig av humøret.

13..når du gjør deg klar til en big night out?
Goldfrapp

14..når du danser med en person du er glad i?
Ehm. Det kommer helt an på, men det er morsomst å danse med mr. Samboer om det spilles noe kult. Ikke noe “stilledans” på hverandres tær her, nei.

15..når det er fredagskveld og arbeidsuka er ferdig, og helgen ligger åpen foran deg?
Som i dag: Portishead. Har totalt dilla for tiden.

Fjesboksjarm

Status Updates
Tonje løser verdensproblemer.
(About an hour ago)

Gustav lager verdensproblemer.
(39 minutes ago)

Rebecca er verdensproblemet.
(32 minutes ago)

Hm.

Håndvask og helliggjørelse

“Tror det er slik at enkelte ikke vasker hendene når de har vært på do med mindre det er andre i rommet til å se det,” sier samboeren til meg på MSN.

Kommentaren ligger langt unna det egentlige samtaleemnet, men passer godt. Jeg mistenker nemlig at dette er grunnlaget for stor oppslutning rundt diverse RIP- og vi-som-føler-med-grupper på Fjesboka.

Men bryr du deg etter at du har logget av?

Jeg er fra landet

Tror det er derfor jeg reddet en mark fra den sikre inntørkingsdød på trappa i dag.

Jeg synes hogstfelt er vakre. Og forstår hvorfor man meier ned så mange tre på en gang. Synes ikke det gjør noe at hogstmaskinen lager dype spor, de er ikke uutslettelige. Naturen fikser seg selv. Jeg ser at rådyret er søtt idet pappa sikter på det, og det gjør meg ikke noe.

Bymarka er langt fra det samme som den ordentlige skogen. I skogen treffer man ikke mennesker. Det er heller ikke en bred grusvei (som jeg en gang hørte noen kalle sti) til å spasere pent på.

Helt sykt, jeg vet. Men så er det nå en gang der jeg kommer fra. Skogen. Landet. Stedet med en hage på 1800 mål. Gleder meg til å tilbringe alt for mange lange dager der i sommer.

Hva tenker du på?

(Statsvitenskapsautisme 2)

“Hva tenker du på?” spør samboeren. Det er halvmørkt i rommet og slik jeg forstod så var vel egentlig alt som skulle sies den dagen sagt.

“Vil du virkelig vite det?” Sier jeg og merker jeg nesten rødmer for meg selv.

“Jah, kom igjen, si det da!”

Jeg nøler. Kjenner litt på at dette føles som en tilståelse.

“Sii det”

“Øhm, jaok.”

“Jeg tenkte på den rødgrønne koalisjonsregjeringen og om et samarbeid for Ap og Sp er aktuelt om Sv ikke lenger tåler regjeringsposisjonen.”

Her i huset kommer det ihvertfall ut. Rått og usminket.

Kjære jenta med kjole og sekk

Jeg så deg tilfeldigvis her i byen i dag. Du hadde et par ski under armen og en stor bag på ryggen. Du var ikledd en slags deminkjole, sorte strømper, og sneakers med stripete ullsokker oppi.

Kjole og sekk er dårlig kombinasjon for den ubevisste.

Jeg forsøkte å fortelle deg at kjolen din hangt fast i bagen din, noe som resulterte i full visning av rumpe/fu/bakende/kall det hva du vil. Du holdt desverre et enormt tempo og hørte meg ikke.

Sorry, jeg prøvde i alle fall.

(Og nå lurer jeg på: er det dårlig eller fint gjort å si ifra om sånt?)

IndustriTonje

På vei hjem fra jobb i dag tidlig stoppet jeg opp her for å se på en stor kran. Kan jeg skylde på sommeren jeg var skikkelig industriarbeider på Falconbridge?

For enkelt

“Det første bud: det finnes ingen guder utenom Herren Gud.” Jeg var ca syv år, koret het Korissimo og vi sang så fint, så. Jeg tror jeg var utkledd som en kanin.

På grunn av den sangen kan jeg de ti bud. Som med så mange andre kristne greier; fadervår, trosbekjennelsen, diverse bibelvers. Barnelæren skal virkelig ikke undervurderes. Jeg lærte også at man kommer til helvete, lærer man det tør man egentlig ikke annet enn å tro.

For å sitere broren min: “Jeg er ganske lei av Gud og Jesus og de.” Jeg er også lei av å bli belært om hva som er den riktige vei, synd og sang. Ikke minst er jeg lei av det jeg desverre synes er de kristnes tydeligste karakteristika: dobbeltmoralen.

I følge Bibeltilhengernes enkle budskap kommer jeg til helvete, jeg er jo ikke kristen. Alt håp er ute, jeg tror jo ikke på noe! Hvorfor skal Bibelens Gud ha rett til å dømme meg, som har tatt et bevisst valg om hva jeg tror på og hva jeg ikke aksepterer? Hvorfor skal det være så sort/hvitt? Hva skjedde med nestekjærligheten? Det er vel best å droppe den frem til man har skremt flest mulig inn i kirkens rekker.

Jeg kan ikke tro på en Gud som har misjonærer i sine rekker, som gjennom historien har latt så mye ondskap finne sted i hans navn, hvis tilhengere dømmer sine medmennesker over en lav terskel, og som ikke har rom for alle.

Jesus dømte ikke den homofile, tyven, eller hora. Han dømte de rike og mektige, de som ikke tenkte på andre enn seg selv. I dag gjør kirken omvendt. Kan dere forsvare det?

Det blir for enkelt å si at kristendommen er rettferdig fordi alle har anledning til å bli kristne. For om du skal bli det, krever det enten at du er jævlig tøff og takler konservative dommere, eller at du gir opp noe av det du tror på og er.

_______

Jeg vet jeg generaliserer her. Med “de kristne” regner jeg hovedsakelige konservative krefter, de som tror de har rett til å dømme, de som tror de vet best. En alt for stor andel, med andre ord.